Trondheimskonferansen 2006

Hei

Helga 27-29 januar besøkte jeg Trondheimskonferansen til LO i Trondheim. Vi var 470 delgater fra hele Norge samla for å diskutere den nye regjeringa, tariffoppgjøret 2006, Tjenestedirektivet og mye mye mer. Tilbake har jeg og mange flere tillitsvalgte kommet med masse påfyll for videre fagforeningsarbeid.

Det vi vedtok på konferansen og innledningene som ble holdt kan leses her !

Takk til Arne(bildet), alle delegatene og LO i Trondheim for en flott konferanse

2 bilder

Her er to bilder siden jeg ikke har noe å skrive.

the Cave

Hva kan vi tjene penger på nå? Jo dykking er populært, pluss litt sånn kristen demon mytologi = penger i kassa.

For tredve år siden forsvant noen folk i kirke ned i en grotte, nå i dag har noe arkologer funnet kirka igjen og den gigantiske grotta som er under den. De leier inn en gjeng dykker for å utforske denne gigantiske underjordiske grotta midt i Europa. Under utforskninga raser veien de kom ned i sammen. De må finne en ny vei ut. Men det er noe annet der nede.

Dette er vel en film for dykkerintreserte demonfans, og ikke noe for noen andre. Men selv dykkerintreserte demonfans har vel bedre ting å bruke tida på ...... så ikke dykk inn i THE CAVE!

En ny heksejakt?

På europarådsmøte neste uke skal den parlamentariske forsamlinga ta stilling til en resolusjon med tittelen "Behovet for internasjonal fordømmelse av forbrytelser begått av totalitære kommunistiske regimer". Forslaget kommer fra en bekymret svensk moderat ved navn: Göran Lindblad.

Göran Lindblad har lite hår på hodet, stygge briller og har nettopp blit litt over 56år. Han har blandt annet foreslått å privatisere svenske fengsler så de kan bli "Trevliga". Men nå vil han at Europa skal fordømme og forby kommunismen. Han synes det er fryktelig at "kommunistiske partier er legale og aktive i visse land" og mener at kommunistenes teori om klassekamp er skyld i alle forbrytelser i Sovjet o.l.

Göran Lindblad er nok litt redd for kommunister og littegranne gal. Men han har desverre en makt som arbeidsfolk ikke har i dag. Han kan foreslå en skjerpet forfølgelse av de europeiske kommunister, hvis de f.eks. stadig mener, at det foregår klassekamp i Europa. Dette kommer til å bli stemt over om en uke så si ifra at du synes forslaget er dust f.eks her http://www.no2anticommunism.org/en/index.php

Me and You and Everyone We Know

Amerikanske Miranda July gir oss ett nytt inblikk i det dysfunksjonelle USA. Dette er jo ikke noe nytt for amerikanske uavhenige filmregisører, og vi europere blir jo så lykkelige vær gang de kommer med noe nytt.

Det er morsomt å le av amerikanere, og morsom er denne filmen også. Barn og tenåringsjenters dysfunksjonelle forhold til seksualitet gir mang en gang anledning for å åpne på lattermusklene.

Men det som kansje skiller ut Miranda July fra den store Todd Solondz, er at July har satt settinga i ett langt mere proletært USA, der folk er skoselgere og pensjonisttaxisjåfører. Det er samtidig med en del om hva vi som Arbeiderklasse vil bruke den tida vi ikke er bundet fast til lenkene på jobben.

Marilikte den ikke da

Ukas Barnebok : Kalle Komet

Tekst: Knut Nærum Bilder: Bjørn Ousland

Knut og Bjørn har nå laget sin tredje billedbok for barn. Dette er ett stjerneteam som gjør at bøkene dems i utgangspunktet er mer intresante enn hvis de var laget av gjennomsnittsforfatteren.

Kalle blir sendt til sin tante Mikkan, som er romskipsmekaniker, når Pappa må på sykehus. Der står det ett planetpatruljeskipet til framtidas store helt Rom-Roy. Kalle faller for fristelsen til å leke litt inni skipet, og før han vet ordet av det er han på vei sammen med Rom-Roy for å redde jorda fra de fæle stjernepiratene.

Dette er en bok som kansje ikke er den barna sjølv vil plukke i hylla men når de har hørt den en gang så vil de gjerne høre den igjen og igjen. Morsom men kunne nok vært mer spenstig å lese for oss lesere, samtidig som det er en del ord i boka som må forklares for tilhørerne.

Ski-flyings VM

Nå har jo Roar klart det store å bli skiflyingsverdensmester 2 ganger på rad. Det Norske hopplaget er på vei oppover og holder nå på å ta gull i lagkunkeransen nå. etter Roar gjorde enda ett bra hopp. Første omgang er da over å det er vi mot finland i neste omgang hvis den ikke blir avvlyst da...

Klarer vi det er det jo helt sinsykt. Tenk å vinne både den inviduelle og lag konkuransen i skiflyings VM to ganger på rad. Det tror jeg faktisk ingen har klart før....

:)

Bin Jip

Kim Ki-Duk har igjen levert en film i verdensklasse. Dette er regissøren som kan sikre at sør-koreansk film vil ha internasjonal oppmerksomhet i lang tid framover. Vi var mange som ble imponert over den fantastiske filmen "vår, sommer, høst, vinter... og vår". Bin Jip - Tomme hus er etter min mening enda mer imponerende.

Bin Jip er en historie med hele vårt følelses spekter. Det er morsom, trist, spennende, dramatisk og bare fin. Det er historien om en mann som bryter seg inn i tomme hus for å låne dem. En dag bryter han seg inn i ett hus som ikke var tomt. En dame mishandlet av sin mann er hjemme.....

Dette er en film som gir rettferdighet til uttrykket "action speaks louder than words". De to hovedrollefigurene har verken navn eller sier noe særlig i løpet av filmen. Kim Ki-Duk har skapt et nydelig bilde på at det er ikke ordene som er viktige, men følelsen. Dette er en rolig, nydelig og estetisk film. En ren nyttelse for øyet....

Verdensparlament?

Dette innleget sto på trykk i klassekampen den 4.januar 2006. Det er ett svar på ett innlegg fra Morten Drægni som var på trykk i klassekampen den 29. desember 2005. De to første innleggene i debatten finner dere under, i en post litt lengre nede.

Morten Drægni svarer meg i klassekampen den 29 desember med å avfeie de demokratiske svakhetene i sitt forslag til "En ny alternativ verdensorden". Han går langt i å prøve å stemple meg som anti-demokrat. Jeg og Drægni er nok enige om at målet er mer folkestyre, både i Norge og verden.
Jeg har som revolusjonær lært meg å stille spørsmålet: Demokrati for hvem? Det er mulig å organisere demokrati på mange måter. De fleste demokratier i verden i dag er demokratier for de sterke. Det er demokratier der den herskende monopolkapitalistiske klassen har alle fordelene.

Jeg ønsker meg et folkestyre for arbeidere, fattige, urbefolkning og alle andre som ikke er en del av den herskende imperalistiske monopolkapitalistiske klassen. Det innebærer en verden der ting er snudd på hodet, et sosialistisk folkestyre.
Drægni sitt verdensparlament er ikke en ide som tar makta fra de store og gir den til de små. Et verdensparlament, istedenfor FN, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdens handelsorganisasjon (WTO), vil ikke være noe mindre nyliberalistisk så lenge den samme imperalistiske monopolkapitalistiske klassen hersker over verden. Det er nettopp imperalismen, og ikke nasjonene, som er verdens problem i dag.

Samtidig er et verdensparlament av typen Drægni skisserer ikke en god løsning sjølv om vi skulle hatt en sosialistisk verdensorden. Demokrati er ikke så enkelt som 10 millioner mennesker = 1 stemme. Jeg er opptatt av at de små stemmene skal komme til orde i et demokrati. Vår ene stemme i verdensparalamentet vil ikke kunne tale med alle våre 10 millioner stemmer. Det vil være en majoritets stemme, som ikke trenger å bry seg om sine egne minoriteter.
Demokrati forutsetter også en felles offentlighet og en felles debatt. Dette gjør det mulig å diskutere løsninger, problemer, og om våre valgte representanter gjør en god jobb. Noen steder i verden vil jo ikke dette være noe problem fordi det allerede finnes felles offentlighet for flere enn 10 millioner mennesker. Men her i Norden har vi ikke en felles offentlighet delt opp i 10 millioners blokker. Vår felles offentlighet er på samme måte som i resten av verden delt etter kulturelle og språklige skiller, ofte kalt nasjoner.
Mange minoriteter ville ikke ha mulighet for å få sagt sitt i den internasjonale sammenhengen, med et verdensparlament. Mange urbefolkningsgrupper teller ikke 10 millioner som gjør at de kan ha 1 stemme. Mange grupper vil aldri drømme om å kunne få sagt sitt i storpolitikken i verdensparlamentet. Dette vil ikke være å skape et demokrati for de som i dag er undertrykte, men det vil være å skape et demokrati for de som i dag allerede har fått sin sølvskje.

Barnet (L'Enfant)

Brødrene Jean-Pierre og Luc Dardennes vant i fjor (2005) sin andre gullpalme med filmen Barnet ( org. titel L'Enfant). Nå på fredag har arthaus passet på å gjøre denne filmen tilgjenneglig for det norske kino publikumet.

Jean-Pierre og Luc Dardennes har en bakgrunn som dukumentarfilmskapere fra forstedene til Europas byer. De har tatt med seg masse av disse erfaringene inn i sine fiksjonsfilmer. Det er derfor en grunn når de har blitt kalt Europas sosiale samvittighet på filmfronten.

Filmen handler om Sonia og Bruno som nettopp har fått sitt første barn Jimmy. De er arbeidsløse, unge og naive. Bruno tenker først på å få penger, så bruke dem opp, og så på konsekvensene. Dette ender med at han vurderer å adoptere bort barnet deres mot penger.

Filmen er en engasjerende og spennende fortelling om to unge mennesker som må bli voksne, om det absurde samfunnet hvor det går ann å kjøpe og selge barn og om fattigdomen i Europa. Filmen går inn i en lang og god tradisjon av Europeiske filmer med en sosial vinkel. de realitivt ferske skuespillerne er gode i sine roller. Men rollene deres blir kansje en smule steriotypiske for å være så troverdige som resten av filmen fortjenner. Dette er en film å bli glad i, sjølv om jeg ikke helt er sikker på om det burde vært en gullpalmevinner.