Hva med de fattigste barnefamiliene?

I regjeringas forslag til statsbudsjett er det brukt penger på flere goder til barnefamiliene. Maksimalprisen i barnehage blir beholdt på 2330 kroner. Det blir gitt to nye uker med foreldrepenger fra folketrygden forbeholdt far. Dette er bra.

Men for de litt over ti tusen foreldrene, som hvert år faller utenfor foreldrepenge ordningen i folketrygden, er det lite å glede seg over. Engangstøtten blir ikke løftet en krone. Foreldre med engangsstøtte skal finansiere sin første tid sammen med barnet med 35 263 kroner. Bare en brøkdel av hva majoriteten av foreldre får i foreldrepenger.

Barnetrygden blir heller ikke løftet en krone. Barnetrygden er en av våre solide universelle velferdsgoder, som sakte blir redusert ved å aldri bli økt. Barnetrygden er viktig inntekt for mange barnefamilier med trang økonomi.

Når man ikke bruker det man kan av oljepenger i følge handlingsregelen, samtidig som man lar viktige oppgaver stå uløst er for meg uforståelig. Å doble engangsstønaden vil koste 358 millioner. Og øke barnetrygden med 4 prosent vil koste 600 millioner. Dette ville vært ett tydelig skritt i riktig retning. 

(Innlegget sto på trykk i LO Aktuelt 26. oktober)